Av Atle Øi
Det er noe ekte og godt ved det. Noe vi selv vil være og noe vi ønsker å gi til våre barn – å gjøre dem robuste. Vi vet de vil møte motstand, og vi vet at vår jobb ikke er å løse problemene deres, men sette dem i stand til å klare det selv.
Du har sikkert hørt om løvetannbarn. Disse barna som med en tøff oppvekst finner et hull i asfalten som er lagt over dem, og som trer stilken sin igjennom og blomstrer på oversiden av asfalten – mot alle odds. Barn som vokser opp til å tåle en støyt og som faktisk tjener på å ha blitt herdet. På deres vei videre i livet vil de møte utfordringer, skuffelser, nederlag og uflaks som alle oss andre, men i motsetning til mange andre har de erfaring i at de har stått i tøffe ting før og erfart at det løste seg. Løvetannbarn er robuste.
Det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere. Det er et mye brukt uttrykk og sikkert sant, men hva om det dreper. Det er jo det vi er så redd for. Vi vet jo ikke alltid hva vi selv tåler eller hva barna våre takler. Folk møter veggen og selvmordstallene stiger. Vi har ingen å miste - verken oss selv, barna våre, andre i familien eller våre venner. For sikkerhets skyld er vi nok derfor forsiktige med å utfordre egen og andres tålegrense selv om det potensielt kunne gjort dem mer robuste.
Broen over til arbeidslivet er ikke direkte sammenlignbar, men kanskje noe gjenkjennbar? Som leder kjenner du deg sikkert igjen i ønsket om å skape robuste team eller en robust bedrift som tåler en støyt. I en slik sammenheng dreier det seg om å tilrettelegge for samhold, også i tøffe tider. Det kan være at sentrale nøkkelpersoner forsvinner, tøffe konkurrenter som entrer banen, intern uenighet som eskalerer fra dynamisk uenighet til splittende krise eller annet som utfordrer tryggheten.
Robusthet i team
Oppskvær AS er et selskap som nettopp jobber med å skape gode team. Vårt slagord «WeSponsibility» er ikke bare et ord vi smykker oss med, men selve kjernen i det vi tror på. Vi jobber med kraften i å hente ut merverdien som overstiger summen av individenes kompetanse og kapasitet. Ofte omtalt som at 1+1 = 3.
Et velfungerende team er ikke en statisk tilstand. Individene forandrer seg, omverdenen forandrer seg og strategier forandres i takt med dette. Det som fremsto som solid kan brått vakle om teamet tappes for robusthet.
Stress og mestring av dette står sentralt i robusthet. Det å holde hodet kaldt i en vanskelig situasjon og det å vite hvilke verktøy man skal bruke når stress eskalerer til usunne nivåer. Riktig dose stress er nødvendig, men når stresset lammer og fører til manglende impulskontroll kan mye galt skje. Den gode nyheten er at robusthet kan trenes. Har du hørt om 3C? Det står for commitment, control og challenge. Commitment til å forplikte seg til ikke å gi opp, control og fokus på det du kan gjøre noe med og challenge som er en holdning til det å være utenfor egen komfortsone. Det er plagsomt, men lærerikt.
Et ord som ofte går igjen når robusthet blir diskutert er «psykologisk trygghet». Alle må vite at når vi sier at vi er på lag, så er det ikke bare noe vi sier, men noe vi mener. Tenk deg en straffesituasjon i sluttminuttet i en VM finale. Du skal ta avgjørende straffe og både laget ditt og hele verden holder pusten. Hva har du igjen for å ta straffen? Scorer du, vinner laget - og bommer du er det du som har ødelagt for alle andre. Dersom du ikke innerst inne er trygg på at laget ditt støtter deg uansett utfall, blir stressnivået høyere enn hva du er tjent med for å yte ditt beste. Du vet at du scorer på ni av ti straffer, og at ingen av dine lagkamerater har en bedre statistikk. Du er den rette til å ta ansvar, men hva hvis ... et perfekt skudd – nesten. Ballen går noen centimeter for mye til høyre for krysset og treffer stanga. Det er slikt som skjer, alle vet det.
Det ble en dårlig dag, en dårlig uke og opplevelsen satt i lenge, men hverken du eller laget ditt er tjent med at du ikke kommer opp av kjelleren. Vi kan ikke lære oss å unngå å falle, men vi kan lære oss å reise oss igjen. Det er det robusthet handler om. Det er en mental prosess, men det er også noe mer. Det dreier seg om at lagkameratene aksepterer, at du selv aksepterer, og at du bruker opplevelsen til noe konstruktivt.
Jeg spurte en kompetent kilde om hva man bør legge vekt på for å utvikle robuste team. Svaret kom i løpet av noen få sekunder: Samarbeid, mangfold, tillit, godt lederskap, kontinuerlig læring og fleksibilitet. Fine flotte ord og sikkert riktig. Men kilden, la oss kalle henne Chat GTP, gir oss ikke annet enn knagger. :) Det som teller er at de involverte i ditt team må engasjeres i hva dette betyr for dem, og du må utfordre dem på hva dette konkret innebærer i deres hverdag. Kunnskap har liten verdi om den ikke implementeres og blir en del av din intuitive atferd.
Jeg spurte min kollega Marte hva hun i stikkordsform la i dette med å bygge robusthet i team, etter at en grunnleggende teambygging er gjennomført. Hun vet det, dette er hennes felt.
Hun svarte:
Lære seg å tåle stress
Trene på å stå i ubehagelige situasjoner
Reise seg etter fall
Tåle tilbakemeldinger
Skille mellom sak og person
Innsikt i seg selv – hva bringer meg ut av balanse
Godt svart tenkte jeg, konkret og håndterlig. Rustet for en regnværsdag. bedre enn Chat GTP – heldigvis.
Det finnes mange løvetannbarn der ute. Det er ikke disse vi leter etter til teamet vårt. De skal også få være med, men selv om de overlevde i en viktig fase av livet, er det ingen sikkerhet for at de overlever neste. Kanskje tar de på seg en «rustning» fordi de har erfart at det fungerer. I robust teamarbeid dreier det seg nok mer om å ta av seg rustninger – by på sårbarhet, vise at vi er på lag og med ekte innlevelse vise at han som bommet på straffen i det avgjørende øyeblikk - tok en for laget – ikke seg selv.
Hozzászólások