Alle vil ha robuste medarbeidere – men hvordan?

Vi ønsker medarbeidere som har energi, mestrer utfordringer, håndterer endringer og presterer godt. Men hvor mye oppmerksomhet gir vi egentlig det som skal til for å bygge og bevare denne kapasiteten? Det handler både om hvordan vi tar vare på oss selv, hvordan vi leder, og hvordan vi fungerer sammen.

Vi snakker mye om sykefravær i norsk arbeidsliv. Om kostnader, belastninger, stress og stadig økende krav. Vi diskuterer hvordan vi skal få ned fraværet, følge opp sykmeldte og hjelpe medarbeidere tilbake i jobb.

Men hva med alle dem som er på jobb?

Hva gjør vi for at de skal bevare helsen, energien, motivasjonen og arbeidsgleden over tid?

Kanskje vi trenger å gi mer oppmerksomhet til det som holder mennesker friske og engasjerte, og ta tak før belastningene blir for store.

Robusthet handler ikke om å tåle mest mulig

Når vi snakker om robuste medarbeidere, kan vi lett få et bilde av mennesker som tåler høyt arbeidspress, håndterer omstillinger og står støtt uansett hva som skjer.

Men robusthet handler ikke om å være upåvirkelig.

Det handler om å ha ressurser til å møte utfordringer, kunne tilpasse seg endringer og hente seg inn igjen etter belastninger. Det innebærer også å kjenne egne grenser og be om støtte når det trengs.

Disse ressursene bygger vi både individuelt og sammen med andre. Egen helse er en del av bildet. Det samme er kompetanse, muligheten til å påvirke eget arbeid og vissheten om at vi har noen å støtte oss på.

Vi vet mye om hva som er bra for oss, men gjør vi egentlig det?

De fleste av oss vet at fysisk aktivitet, nok søvn og tid til restitusjon er viktig for overskuddet i hverdagen. Det samme er å ta den mentale helsen på alvor og søke støtte når vi trenger det.

Likevel er det ofte nettopp dette som nedprioriteres når hverdagen blir travel.

Vi blir sittende lenge. Hopper over pauser. Tar med oss jobben hjem. Og fortsetter kanskje i høyt tempo lenge etter at vi har merket behovet for hvile.

Det handler ikke nødvendigvis om manglende kunnskap eller motivasjon. Det handler også om vaner, forventninger, prioriteringer og rammene vi lever og arbeider innenfor.

En gåtur i lunsjen, korte bevegelsespauser, bedre søvnrutiner eller tid til å koble av kan være gode steder å begynne. Men skal slike vaner bli varige, må de være realistiske i den hverdagen vi faktisk har. Det å ta vare på seg selv bør ikke bli enda et prestasjonskrav.

Hvem har ansvaret – medarbeideren eller arbeidsgiveren?

Den enkelte har et ansvar for å ta vare på egen helse, innenfor sine muligheter og forutsetninger. Arbeidsgiveren har samtidig ansvar for arbeidsmiljøet og for å organisere arbeidet slik at belastningene er håndterbare.

Det hjelper lite å tilby kurs i stressmestring dersom arbeidsdagen er organisert slik at medarbeiderne aldri får anledning til å hente seg inn. Eller å oppfordre til fysisk aktivitet dersom kulturen signaliserer at pauser er det samme som å være lite produktiv.

Derfor trenger vi å se på selve arbeidshverdagen: Er arbeidsmengden realistisk? Har medarbeiderne innflytelse på hvordan oppgavene løses? Er forventningene tydelige, og får de støtte når de trenger det?

God medarbeiderhelse skapes i samspillet mellom den enkeltes valg, god ledelse og et arbeidsmiljø som legger til rette for mestring og overskudd.

Ledelse og samarbeid gjør en forskjell

Når alt haster, trenger medarbeiderne en leder som hjelper dem å prioritere. Når nye oppgaver kommer til, må det også være mulig å snakke om hva som skal vente eller tas bort.

Å legge til rette for mestring handler også om utvikling. Har medarbeiderne kompetansen de trenger når oppgavene endres? Får de nyttige tilbakemeldinger og anledning til å lære? Nye krav blir lettere å møte når det er rom for å øve, stille spørsmål og lære av erfaringer.

Samarbeidet i teamet har også betydning. Med psykologisk trygghet blir det lettere å si «jeg trenger hjelp» eller «dette er jeg usikker på», uten å frykte å bli oppfattet som svak eller vanskelig. Da kan vi dele kunnskap, oppdage problemer tidlig og finne løsninger sammen.

Det krever at vi snakker om hvordan vi jobber sammen, også når leveransene går som planlagt. Hva fungerer godt? Hvor oppstår det friksjon? Bruker vi hverandres styrker, og er ansvaret tydelig fordelt?

I Oppskvær jobber vi med ledelse, selvledelse og samarbeid som deler av samme helhet. Vi er opptatt av hva den enkelte kan påvirke, og hva ledere og team må ta tak i sammen. Gjennom refleksjon, tilbakemeldinger og trening på konkrete situasjoner hjelper vi mennesker med å utvikle både egen rolle og samspillet med andre.

En investering i mennesker og virksomhet

Å bygge og bevare kapasitet handler om at medarbeiderne får brukt kompetansen sin, utvikler seg og bidrar til resultater – samtidig som de har energi igjen når arbeidsdagen er over.

Det trenger ikke begynne med et stort program. Ofte starter det med en ærlig samtale, tydeligere prioriteringer eller en bedre fordeling av oppgaver. Noen ganger krever det større endringer i arbeidsmengde, bemanning eller organisering.

Gode helsevaner kan ikke veie opp for vedvarende problemer i arbeidsmiljøet. Vi trenger begge deler: medarbeidere som får kunnskap og støtte til å ta vare på egen helse, og virksomheter som legger til rette for at det er mulig.

Det betyr å gi forebygging en tydeligere plass i måten vi leder, samarbeider og utvikler mennesker på. Å ta tak i uklare forventninger, skjev arbeidsfordeling og manglende støtte før det går ut over helse, arbeidsglede og resultater.

Det avgjørende er å følge opp det vi oppdager: Hva vil vi endre, hvem tar ansvar, og hvordan skal vi vurdere om det fungerer?

Et godt sted å begynne er å spørre: Hva i arbeidshverdagen vår gir overskudd – og hva trenger vi å gjøre noe med?

Kjenner du igjen noe av dette fra din egen arbeidsplass?

Dere trenger ikke ha definert utfordringen eller løsningen før vi snakkes. I Oppskvær hjelper vi ledere og team med å avklare forventninger, styrke samarbeidet og finne konkrete grep for en bedre arbeidshverdag.

Ta kontakt for en uforpliktende prat om hva som opptar dere, og hvordan vi kan bidra.

La oss ta en prat